Det interessante med Carl I. Hagen sine to utspill i åpningen av valgkampen er kanskje at de gjør ting enkelt. Hans egne poeng er: 1) rettstaten er en dyr og unødvendig ordning og at 2) nesten alle terrorister er muslimer. Utspillene er enkle fordi de er lette å forstå, i hvert for for de som er enige, og de er en velsignelse for alle som vil motarbeide Fremskrittspartiet. Både en rekke forsvarsadvokater og for så vidt alle som har fått med seg det man lærer på skolens mellomtrinn i strafferett får anledning til å bli sitert, Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken kan uten noe særlig intellektuell anstrengelse sable dette lett ned. Så da skulle alle være fornøyde.
Men det er noen offer, det mest opplagte er de pårørende etter terrorangrepet. Å krenke deres behov for en fullverdig rettslig gjennomgang må sies å være besyndelig for et parti som i mange sammenhenger har snakket i store bokstaver om kriminialitetsoffer sine rettigheter.
Alminnelige, fredelig muslimer er jo også utsatt for en mistenkeliggjøring som neppe bidrar til å fremme integrering. Og integrering er også noen FrP ofte mener å ha greie på.
Et annet offer er Siv Jensen - og for så vidt partiet hun leder. Desperat må hun nå prøve å bagatellisere sin gamle sjef. Hun må også føre en underforstått strid med en relativt stor delen av hennes egen organisasjon, de som undergraver autoriteten hennes. Disse har kommet ut offentlig med forholdsvis ekstreme uttalelser den siste uka som mer enn antyder at den sittende regjeringa har et delansvar for terrorhandlingene 22. juli, noe Jensen fortvilt må avvise. Partiet blir splitta, lederen svekka og sånt er ingen god start på en valgkamp.
Det andre offeret er den politiske debatten. Men den er det kanskje ikke så mange som bryr seg om - det er jo valg snart og snirklete tankerekker betyr da ikke all verden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar