AP-Høyrekamp. Gammelt og godt.

Valget i år har noe litt gammeldags og trivelig ved seg. Gammeldags fordi det igjen er de to kjempene i etterkrigstida som dominerer; Arbeiderpartiet og Høyre. De andre springer mellom og logrer eller bjeffer alt etter som.

SV er på vei ut i tåka. Aftenposten har gjort en sak, riktignok på særdeles tynt grunnlag, om hvorfor de tradisjonelle SV-velgerne nå har gått lei og finner seg andre partnere eller elskere. Partilederen er for arrogant, de får ikke til noen ting og har blitt for ensidig opptatt av skole, sies det.

Den andre ytterkanten, FrP, er jo langt større enn SV, men har tapt seg mye de siste året. Grunnen her er litt sammensatt, kan det se ut til. At de generelt framstår som mindre slagkraftige og troverdige som den vanlige mann og kvinnes talsmann er jo mulig siden de er blant de klart mest profesjonaliserte partiene for tida. Birkelandsaken i vårest avslørte også betydelige svakheter og konflikter høyt oppe i partiet. Så kom terrorangrepet i sommer som for det første tvang fram en slags pause i innvandings- og integreringsdebatten, noe som aldri passer et parti som FrP. Katastrofen framprovoserte også en del hendelser og ytringer blant partiet sine representanter som viste lite sjarmerende sider der i gården. Carl I. Hagen hadde man nok tenkt at skulle være et trumfess å slenge på bordet - han ventet nok det sjøl i alle fall. Vi ser hvordan det har gått. En som skyter seg i foten flere ganger på rad i løpet av noen få dager kan nok få en slags sympati, men de færreste vil tydeligvis ha en ordfører med sånne egenskaper.

Et element som gjør valgkampen småtrivelig er at de tidvis overhoppeta diskusjonene om innvanding og integrering har mer eller mindre forsvunnet, muligens som en følge av 22.7. Det er saklig sett synd siden temaet er vesentlig, men slik disse diskusjonene har vært de siste åra er det liten grunn til å savne selve debatten.

Så da er det de gamle og store igjen. AP ligger best an på meningsmålingene og Erna Solberg har iflg dagbladet.no vunnet valgkampen. Så vet vi det.