På riskplan er det trøbbel i begge ender av det politiske fjøset for tida. Styret i regjeringa var tydelig nok for alle før sommeren, det har bare forståelig nok kommet i skyggen etter 22. 7. På høyresida har knirkinga mellom Høyre og FrP variert, og spenningene internt hos de framskrittsvennlige kom ganske tydelig for en dag under Jensen sitt sjukefravær tidligere i år.
Nå blusser det opp for fullt både her og der. Ola Borten Moe sine lite diplomatiske kanonader mot miljøbevegelsen (nrk.no) roter det skikkelig til både i forholdet til disse organisasjonene, SV og deler av både eget parti og AP. Slitasjen kan bli vel stor, men det er jo usikkert om man bryr seg om sånne ting når en skal velge inn lokalpolitikere som skal bestemme over veistubber, sykehjemsplasser, skolegårder og buskvekster i parken.
I FrP snakkes det nå åpent om å kvitte seg med Siv Jensen ifølge vg.no. Ho har ikke noe annet valg enn å dysse det forsiktig ned, men med den etter måten katastrofale nedgangen på meningsmålingene er det for så vidt ikke rart at problemene tårner seg opp.
Årsaken er ikke helt enkel å få øye på, men det kan se ut til at en del velgere har reagert på de ytterliggående og taktløse utspillene til Carl I. Hagen og andre høyere tillitsvalgte i partiet. Litt merkelig er det kanskje at Høyre ikke ser ut til å ha overtatt så mange av disse velgerne, framgangen på VG sin måling er heller liten for disse. KrF derimot har vokst en del, så det er mulig at verdikonservative tidligere FrP-velgere har søkt seg dit. Noen kan fort ha havna i AP også, det er ingen uvanlig veksling i norsk politikk, til tross for at ledelsen i disse to partia prøver å framstå som helt uenige om nesten alt.
Lite tyder på at mange FrPere har søkt seg lengre til høyresida. Sjøl om det snakkes om at ytterliggående organisasjoner har vokst etter terrorangrepa har ikke "andre" på VG si måling hatt noe framgang, tvert imot. Disse "andre" er jo bl.a. Demokratene mfl, men også et parti som De grønne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar